Samfunnsnytte av gjeldsregisteret

Tilgangen til gjeldsregisteret er strengt regulert gjennom Gjeldsinformasjonsloven fra 2017. Det er hovedsaklig banker og finansinstitusjoner, Husbanken, Statens pensjonskasse, Norges Bank, Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og kommuner (førstegangslån) som har tilgang. Dessuten kan kredittopplysningsforetak bruke informasjonen som en del av sin kredittscore.

Gratis tilgang for privatpersoner

Bakgrunnen for loven, er at man anser det som for lett å ta på seg forbrukslån, kredittkort og annen usikret gjeld. Det har i sin tur bidratt til at mange forbrukere har tatt opp kredittkortgjeld hos flere låneaktører samtidig, og dermed satt seg selv i en økonomisk belastende situasjon. Ordningen med gjeldsregister vil kun omfatte usikret gjeld, nærmere bestemt forbrukslån og kredittkortgjeld. Sikret gjeld, som boliglån, omfattes ikke av gjeldsregisteret.

Som privatperson har du tilgang til å logge deg inn og sjekke dine egne opplysninger uten at det koster deg noe. Naturligvis har man som privatperson ikke tilgang til opplysninger om andre. For å få tilgang, gå inn via www.gjeldsregisteret.com og benytt bankID for å få innsyn i egne gjeldsopplysninger. Her finnes også oversikt over eventuelle nylig utsendte gjenpartsbrev.

I nabolandet Sverige har et tilsvarende gjeldsregister vært i drift siden 1977 og går under navnet UC – Upplysningscentralen.

Registeret bidrar til samfunnsnytte

En økende grad av kredittkortgjeld og andre usikrede lån anses for å være et samfunnsproblem. Et eller flere kredittkort med med høy rente kan fort lede til store økonomiske problemer, og i verste fall føre til både redusert livskvalitet, psykiske problemer og tapt arbeidsevne.

Når bankene tidligere vurderte hvor mye du kunne ha i kredittramme, var det uten et dagsaktuelt bilde allerede benyttet kreditt. I praksis hadde en kortholder muligheten til å skaffe seg en kreditt som han eller hun egentlig ikke hadde evnentil å betjene. Med gjeldsregisteret på plass får kredittkortselskapene et betydelig utvidet informasjonsgrunnlag, når de skal vurdere størrelsen på kredittgrensen.

Hensikten er å forebygge gjeldsproblemer og luksusfeller i private husholdninger ved at banker og andre kredittytere får mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en lånesøker allerede har. Dette er en langt bedre situasjon enn før ved at kredittselskaper kan gjøre bedre beslutninger samtidig som kredittsøkere kan forvente bedre råd fra kredittgivere om hvilken lånekapasitet deres økonomi tåler. Så i korthet bidrar gjeldsregisteret til bedre kredittprosesser som både kunder og kreditttilbyderne er tjent med. For eksempel sørger gjeldsregisteret for at forbrukernes kredittkortgjeld ikke overstiger betjeningsevnen.

Nedenfor har vi samlet noen spørsmål og svar i forbindelse med gjeldsregisteret som forhåpentligvis være til hjelp for våre lesere.

Hva er et gjeldsregister?

Som vi skrev over er et gjeldsregister en database eller en spørreportal der opplysninger om usikret gjeld. blant annet kredittkortgjeld, er tilgjengelig.

Hva vises i gjeldsregisteret?

I registret vises kredittkortgjeld og forbrukslån gjeld, og størrelsen på kredittgrensen på de ulike kredittkort og evt. lån. Videre vises nominell rente på kredittkortgjeld og forbrukslån. Hvis en gitt gjeld er sikret ved pant i eiendel som personen selv ikke eier, vil gjelden anses for å være usikret. Gjeld knyttet til enkeltmannsforetak omfattes av gjeldsregisteret.

Derimot viser ikke registeret gjeld knyttet til kredittkort med firmaansvar, sikret gjeld (som for eksempel boliglån og billån), studielån, betalingsanmerkninger og inkassosaker.

Hvem står oppført i gjeldsregisteret?

Alle personer som er registrert i folkeregisteret som har usikret gjeld, vil være oppført i gjeldsregisteret.

Hvem har tilgang til gjeldsregisteret?

Det er rundt 200 banker og finansforetak som har tilgang til registeret. Kredittopplysningsselskapene har tilgang i forbindelse med at de utarbeider kredittopplysninger (herunder kredittscore). Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kan også hente ut opplysninger for analyse og statistikk. Du som privatperson har også tilgang til registeret, men utelukkende til opplysninger om deg selv.

Hvordan kan jeg finne ut av hvor mye jeg har i usikret gjeld?

Du kan enkelt logge inn i gjeldsregisteret med BankID på et av disse stedene:

• gjeldsregisteret.com
• norskgjeld.no

Hva skal jeg gjøre hvis opplysningene om meg ikke stemmer?

Ta kontakt med den aktuelle banken eller kredittforetaket, for å igangsette en undersøkelse av hvorfor opplysningene ikke stemmer.

Hvor fort blir feil rettet opp?

Hvis du oppdager en feil i gjeldsregisteret, må du kontakte banken eller kredittforetaket for å få dette rettet. I de fleste tilfeller vil endringen vises i registeret samme dag.

Hvor høy kredittgrense kan jeg ha?

Det er Finansdepartementets forskrifter om utlånspraksis som norske banker og kredittinstitusjoner følger når man gjør individuelle kredittvurderinger, som bestemmer hvor høy kredittgrense du kan ha på kredittkortet din. Ifølge reglene kan den totale gjelden, inklusive den kreditten du søker om, ikke overstige totalt fem ganger inntekten. I tillegg at du skal kunne tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Kredittkort med lav kredittramme

Innvilgelse av kredittkort med kredittramme under 25 000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg har mange kredittkort?

Vi anbefaler deg å hele tiden gå igjennom din økonomiske situasjon, livsfase og forbruksmønster i forhold til din betjeningsevne. Har du problemer med å betjene din kredittkortgjeld, bør du vurdere å refinansiere gjelden med et kredittkort med rentefri kreditt, lav rente og beste cashback ordning. En sammenligning av kredittkort i Norge kan hjelpe deg å finne et riktig bra kredittkort hvorved du kan refinansiere din dyre kredittkortgjeld.

Jeg har flere kredittkort, bør jeg kvitte meg med de jeg ikke bruker?

Med kredittkort har du i tillegg til finansieringsmuligheten, en trygghet i sikre betalinger ved online shopping, gratis reiseforsikringer, cashback og øvrige rabattavtaler. Det kan handle om rabatt på bensin, bilvask eller restaurantbesøk. Du må selv vurdere hvilken nytte du har av tjenestene og fordelene i dine kredittkort. Vi anbefaler at du betaler hele kredittkortfakturaen ved forfall, og dermed unngår at det påløper renter og gebyrer. De fleste gode kredittkort blir helt gratis å ha hvis man betaler hele fakturabeløpet innen fakturafrist.

Skal jeg redusere kredittgrensen på mine kredittkort?

Vi anbefaler deg å redusere kredittgrensen din hvis du ikke benytter den, da det er kredittrammen som vises i gjeldsregisteret og direkte påvirker din låneevne dersom du vurderer å kjøpe ny bil, hytte eller hus. Bruker du kortet ditt i forbindelse med for eksempel ferie hvor bruken varierer, kan det være lurt å beholde rammen som i dag; såfremt du er i stand til å betjene kredittkortgjelden uten problemer.