Regjeringen og SV vil forby reklame av kredittkort og forbrukslån

Vil hindre forverret økonomi

Høy inflasjon og stigende renter har ført til at mange sliter mer økonomisk enn tidligere. Forbudet med å markedsføre kredittkort og forbrukslån skal forhindre at folk som befinner seg i en dårlig økonomisk situasjon ender opp med lån med høye renter, som vil forverre situasjon ytterligere. 

Hun får medhold fra Andreas Sjalg Unneland (SV) og Else Marie Rødby (Sp) og forslaget har nå et flertall i Stortinget. Neste torsdag vil forslaget gjennomgå en formell avstemning. 

De som slet før, sliter enda mer nå

Det kan være lett å ty til et nytt lån når man opplever at økonomien ikke strekker til. Et forbrukslån er en kjapp løsning på problemet, som gjør at man ender opp med dyr gjeld som kan være vanskelig å bli kvitt. 

– Den økonomiske situasjonen med dyrtid gjør at de som slet før, sliter enda mer. Og på den andre siden står forbrukslånsbankene klare med skyhøye renter, enkle løsninger og en ganske aggressiv markedsføring, sier Unneland.

11 milliarder kroner mer i forbruksgjeld

Unneland trekker også frem at veksten i forbruksgjeld har økt enormt, og legger mye av skylden på aggressiv markedsføring. 

Søker man opp ordet «forbrukslån» på Googles søkemotor får man opp utallige søkeresultater som beskriver fordelen av å ha et slikt lån og hvor fort man kan motta lånet. Bare i løpet av det siste året har beløp i forbindelse med forbruksgjeld økt med 11 milliarder kroner. 

Selv om markedsføringen skal stoppe, opplyser Tajik om at forbrukere fortsatt skal kunne innhente informasjon om forbrukslån og kreditt. 

– Vi er opptatt med av at man ikke skal vifte med kredittkortet foran folk i en desperat situasjon. At man ikke skal markedsføre det på en måte som er på grensen til villedende for folk i økonomisk krise, avslutter hun. 

Bankene er overrasket

Både Sparebank 1 og Bank Norwegian, to banker som tilbyr kredittkort og forbrukslån, beskriver forsalget som overraskende. 

– Vi er likevel litt overrasket over at det kommer forslag om nye tiltak før Stortinget har rukket å behandle det gode lovforslaget om forbud mot tilleggsfordeler ved kredittopptak som allerede har vært ute til høring, sier Ronny Smolan, Administrerende direktør i SpareBank 1 Kreditt, til Kampanje. 

Smolan mener politikerne burde fokusere mer på hvorfor nordmenn tar opp kreditt. Han forteller at rentebærende forbruksgjeld knyttet til kredittkort er sterkt redusert. På den andre siden har forbrukslån og «kjøp nå – betal senere»-produkter, noe som Klarna er blitt så kjent for, økt blant nordmenn.

Bedre forhold til kreditten på kredittkortet

Oliver Hofmann, kommunikasjonssjef i Bank Norwegian, forteller også at banken er noe overrasket over forslaget. I likhet med Smolan opplever de en nedgang i andelen som bruker kreditten på kredittkortet:

– Andelen som bruker det som en sikker betalingsmetode er høyere enn noensinne. Den synkende bruken av kreditt er en naturlig konsekvens av de mange reguleringene som allerede er innført i Norge de siste årene, uttaler Hofmann. 

Han mener det er store boliglån og renteøkninger som er hovedårsaken til at mange norske husholdninger sliter økonomisk for øyeblikket, og ikke usikrede kreditter.