Dette betyr gjeldsregisteret for deg

Behovet for å få på plass gjeldsregistre i Norge

Norske husholdningers gjeld har økt voldsomt siden 2009. I rene kroner og øre tilsvarer veksten nesten 1.500 milliarder kroner. I 2004 hadde fem prosent av husholdningene en gjeld som var høyere enn fem ganger samlet inntekt – i 2018 hadde tallet økt til nesten 20 prosent. Ingen har mer gjeld per hode enn nordmenn.

Totalt skylder norske kvinner og menn rundt 3.400 milliarder kroner. Rundt 3.000 milliarder av dette er boliglån, mens usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkort utgjør 155 milliarder kroner.

Før innføringen av gjeldsregistrene var det umulig for banker og finansselskap å skaffe seg en realistisk oversikt over den samlede gjelden for norske forbrukere. Hvor mye gjeld en person har, som søker om kredittkort for eksempel, er viktig når banken eller kredittkortselskapet skal ta stilling til søknaden. Fraværet av en grundig gjeldsoversikt gjorde det enkelt for mennesker, som allerede hadde mye gjeld fra før, å skaffe seg enda mer.

Oppdatert gjeldsinformasjon om privatpersoner

Med gjeldsregistrene har bankene tilgang til oppdatert gjeldsinformasjon om privatpersoner som søker om kredittkort og lån. Kredittkort360.com mener gjeldsregistrene er en nødvendighet. De hindrer at forbrukere låner mer enn hva de har råd til, de beskytter forbrukerne mot å havne i økonomiske problemer.

Hva slags informasjon finnes i gjeldsregistrene?

De norske gjeldsregistrene gir alle som har tilgang informasjon om nordmenns usikrede gjeld. Forbrukslån og kredittkortgjeld er eksempler på usikret gjeld. Registrene lister opp hvem du har lånt penger av, hvor mye du har lånt, hva renten er på de forskjellige lånene og hvor høy kredittgrense du har på kredittkortene du eier.

Registrene tilbyr også oppdatert informasjon om hvor mye av gjelden du har betalt tilbake og hvor mye du skal betale på gjelden hver måned.

Opplysningene innhentes fra omkring 200 kredittgivere, banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Som privatperson kan du sjekke din egen gjeld gratis. Bruk BankID for å logge deg inn på gjeldsregisteret.com eller norskgjeld.no.

Viktig om kredittkort

Gjeldsregistrene inneholder informasjon om alle kredittkortene du eier, og hva kredittgrensen din er. Når banker og kredittkortselskap skal vurdere om de kan gi deg lån eller kredittkort, legger de kredittgrensen til grunn og ikke hva du faktisk skylder på de forskjellige kortene. Dermed får mange en kunstig høy gjeldsgrad.

Har du, for eksempel, et kort med en kredittgrense på 100.000 kroner, men 0,- i kredittkortgjeld, er det kredittgrensen på 100.000 kroner som teller. Du kan redusere disse postene på to måter:

1. Kontakt kredittkortselskapet eller banken og be dem redusere kredittgrensen.
2. Si opp kredittkortavtalen.

Det kan være både gunstig og smart å bruke kredittkort. Bruker du derimot kortet sjelden eller aldri, kan kredittgrensen du har fått innvilget stå i veien for søknader om bil- eller boliglån, for eksempel.

Fakta om gjeldsregisteret

I juni 2017 vedtok Stortinget lovforslaget «Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner». Loven regulerer hvordan gjeldsregistrene fungerer.

• Barne- og likestillingsdepartementet har gitt konsesjon til å drive gjeldsregistre til tre kommersielle aktører.
• Registrene inneholder oppdatert informasjon om nordmenns forbrukslån og kredittkortgjeld. Informasjonen blir oppdatert minst én gang i døgnet.
• Gjeldsregisteret omfatter ikke lån med sikkerhet, slik som boliglån.
• Usikret gjeld utgjør rundt tre prosent av husholdningenes samlede gjeld, men hele 14 prosent av samlet rentebelastning.
• Mislighold og tap på usikret gjeld er høyere enn for andre lånetyper blant privatpersoner.