Hvor mye kredittkortgjeld har nordmenn?

Tall fra Gjeldsregisteret viser at over 3,4 millioner nordmenn har kredittkort- og forbruksgjeld, som setter Norge øverst på liste over privat gjeld per innbygger. Over 1 million av dem lar rentene løpe. Det tilsier at en stor andel betaler unødvendige kostnader som kan unngås ved å betale innen den rentefrie perioden som kommer med et kredittkort.

Lavinntektsgrupper rammes hardest

En rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Økonomisk trygghetsbarometer 2024, viser at nordmenns økonomiske situasjon har forverret seg de siste årene. I 2024 befant 17 % av norske husholdninger seg på de laveste trygghetsnivåene. 11 % hadde alvorlige økonomiske utfordringer og slet med å dekke basisutgifter som mat og bolig, mens 6 % befant seg i økonomisk krise og manglet midler til å dekke grunnleggende behov.

Særlig utsatt er aleneboende med lav inntekt, uføretrygdede, eldre på minstepensjon og personer som står utenfor arbeidslivet over lengre tid. For mange i denne gruppen er det blitt vanskeligere å håndtere uforutsette utgifter. Dermed øker risikoen for at man tyr til fleksible og lett tilgjengelige løsninger, som kredittkort. SIFO-rapporten peker også på at stadig flere i denne gruppen sliter med å betale regninger og overholde økonomiske forpliktelser.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Gjeldsregisteret bekrefter dette bildet. Lavinntektsgrupper har i større grad enn tidligere blitt trukket inn i en negativ spiral av dyr forbruksgjeld, ofte i form av kredittkort og smålån. Økningen gjelder både antall personer og gjeldens størrelse.

Ifølge SSB hadde én av fem personer i lavinntektsgruppen i perioden 2021–2023 forbruksgjeld som betegnes som tyngende, som vil si at rentebærende gjeld utgjorde minst 25 % av inntekten. Samtidig oppgir mange at renteutgiftene alene er en belastning. Og trenden er stigende.

Hva kan gjøres?

Det finnes flere konkrete grep for å unngå at kredittkortet blir en økonomisk felle. Mange venter for lenge med å ta grep, men jo tidligere du handler, desto større er sjansen for å unngå alvorlige konsekvenser.

1. Betal hele fakturaen ved forfall: Hvis du kun betaler minstebeløpet hver måned, påløper det renter som fort kan bli en tung byrde. For å unngå dette bør du alltid betale hele fakturaen innen forfallsdatoen. 
2. Ikke sett en for høy kredittramme: Jo høyere kredittramme du har, desto mer kan du låne. Finn ut av om du har behov for en høy kredittramme før du godkjenner kontrakten med banken. 
3. Ikke vent med å kontakte banken: Irene Stølan Evjen fra inkassoselskapet Intrum råder kunder til å kontakte dem man skylder penger så raskt som mulig, og forklare situasjonen. På den måten kan man finne en løsning som passer begge parter, forteller hun til NRK. 
4. Vær ekstra oppmerksom hvis du er ung: 53 % av unge som får sitt første inkassokrav ender opp med å få flere. Dette viser at én glipp kan føre til en negativ spiral som er vanskelig å komme ut av. Derfor er det viktig å søke hjelp eller ta grep allerede ved første betalingsvarsel.
5. Bruk verktøyene som finnes: Logg inn på gjeldsregisteret.com eller norskgjeld.no for å få oversikt over kredittgrensene og saldo på eventuelle kredittkort eller forbrukslån. Mange blir overrasket når de ser hvor mye de faktisk skylder. God oversikten kan være et viktig første steg for å ta kontroll.
6. Søk økonomisk rådgivning: Hvis du opplever at gjelden har vokst seg for stor, finnes det hjelp å få. NAV og kommunene tilbyr gratis økonomisk rådgivning. Her kan du få hjelp til budsjett, betalingsavtaler og eventuelt en gjeldsordning. Frivillige organisasjoner som Forbrukerrådet og Kirkens Bymisjon har også gode tilbud for dem som trenger økonomisk veiledning.