Da kredittkortet kom til Norge

Før kredittkortene kom på markedet var det vanlig at lokale butikker ga kundene betalingsutsettelse, det vil si kreditt. På denne måten kunne butikkinnehaverne holde butikken i drift, mens kundene kunne få med seg varene med en gang og betale for kjøpet på et senere tidspunkt. Denne ordningen var tillitsbasert og tok utgangspunkt i at kjøpmannen kjente sine lojale kunder. Kreditt var altså noe som først og fremst ble gitt i lokale butikker på mindre steder. 

De første kredittkortene ble utviklet av mer urbane butikker med et større kundeunderlag i de større byene. I byene kjente ikke butikkenes ansatte kundene på samme måte som på landsbygda. Løsningen ble da å utstede enkle kort av papp eller papir. 

Det startet i Amerika

I 1920-årene ble det introdusert graverte metallkort som kunne benyttes ved flere brukersteder, men disse var likevel tilknyttet en bestemt kjede. Først på 1950-tallet introduserte Bank of America en mer universell løsning tilsvarende de kredittkortene vi har i dag. Til Norge kom imidlertid ikke American Express kredittkortet før på begynnelsen av 1970-årene. Etterhvert ble også Visa, Mastercard og Diners Club introdusert på det norske markedet. 

Kontanter holdt imidlertid lenge stand som den mest utbredte betalingsmåten, både i Norge og de fleste andre land i verden. I dag er imidlertid kortbetaling den foretrukne betalingsmåten. Ifølge Wikipedia finnes det i Norge i dag mer enn 2,4 millioner kredittkort i omløp og det er Visa og Mastercard som dominerer markedet med mer enn 1,9 millioner kort. 

Selv om kredittkort er en smart måte å betale på og ofte gir gode fordeler, er det også utfordringer knyttet til bruk over evne, mislighold og økonomiske problemer grunnet for høy gjeld. Derfor besluttet norske finansmyndigheter i 2020 å opprette Gjeldsregisteret for å gi kreittkortutstederne bedre innsikt i kundenes økonomi.