En buffer kan redde dagen (og lommeboka)

Har du opplevd at bilen plutselig nekter å starte, eller at en fryktelig tannpine har meldt seg på verst tenkelig tidspunkt? Uventede hendelser som dette forsurer ikke bare dagen. De kan gjøre store innhugg i lommeboka og velte selv det beste budsjettet.

Penger på en bufferkonto kan løse slike akutte pengebehov. Bufferen er den økonomiske livbøyen som redder deg når livet plutselig kaster uventede utgifter i din retning.

Dette er en buffer

En buffer er nødpenger på en konto. De skal dekke uforutsette utgifter, slik som dyre reparasjoner eller kostbare erstatninger for ting som går i stykker.

Så mye bør du ha i buffer

Vi har sjekket hva bankenes forbrukerøkonomer mener er en god bufferstørrelse. Dette er hva vi fant ut:

Livssituasjon Anbefalt bufferstørrelse
Ung student som leier bopel
5.000–10.000 kroner
Ungdom med jobb og egen leilighet
15.000–25.000 kroner
Småbarnsforeldre med hus og bil
30.000–50.000 kroner
Enslige med barn
Minst 20.000 kroner.
Tenåringsforeldre
40.000–60.000 kroner
Par med barn som har flyttet ut
40.000–60.000 kroner

Bufferbehovet endrer seg i takt med livet

Tabellen over foreslår at størrelsen på en buffer bør endre seg i takt med livets gang. Etter hvert som du avanserer i voksenlivet, får du mer ansvar og flere eiendeler. Vi er enige i at dette også bør gjenspeile seg i størrelsen på bufferen. Har du kommet langt i livet, og eier bil, bolig, båt og kanskje hytte, er det naturlig at bufferen er mye større enn hvis du er ung med få eller ingen eiendeler.

Hva er en bra buffer?

Ønsker du en mer generell rettesnor for hva en bra buffer er, har forbrukerøkonomene følgende svar: 2–3 månedslønner før skatt.

Tjener du 50.000 kroner i måneden før skatt, bør bufferen være 100.000–150.000 kroner.

Fordelen med en buffer

Ifølge SSB, klarer 900.000 nordmenn ikke å håndtere en uforutsett utgift på 19.000 kroner. De fleste har til felles at de ikke har en buffer. Klarer du å spare opp en buffer som er stor nok, slipper du å gå til angrep på matbudsjettet. Du unngår også å ta av sparekontoen eller regningskontoen, med de konsekvensene det medfører.

Apropos sparekonto. Her er den gjennomsnittlige kontobeholdningen for norske kvinner og menn i 2022, sortert etter alder og kjønn:

Alder Kvinner (gjennomsnitt) Menn (gjennomsnitt)
17–24 år
119.000 kr
111.700 kr
25–34 år
183.000 kr
188.800 kr
35–44 år
192.500 kr
211.400 kr
45–54 år
253.400 kr
295.700 kr
55–66 år
431.400 kr
525.800 kr
67 år og eldre
648.900 kr
772.400 kr

Tallene stammer fra Statistisk Sentralbyrå. De er ikke delt opp etter beholdningen på sparekonto, brukskonto eller regningskonto ettersom det ikke finnes gode tall på dette.

Slik sparer du opp en bufferkonto

De fleste av oss må spare penger for å lage en bufferkonto. Slik kommer du i gang:

  • Opprett kontoen - Lag en konto i nettbanken for bufferen. Pass på at du får en så god innskuddsrente som mulig. (Noen banker tilbyr egne bufferkontoer med brukbar rente og få begrensninger på uttak.)
  • Autotrekk - Sett opp et månedlig autotrekk fra lønnskontoen i nettbanken. Selv noen få hundrelapper i måneden blir raskt til flere tusen kroner.
  • Velg bort små impulskjøp - 20 kaffekopper til 50 kroner hver blir 1.000 kroner i måneden. Lag kaffen hjemme og sett pengene på bufferkontoen i stedet.
  • Utnytt ekstrapenger - Feriepenger, pengegaver, halv skatt i desember og penger igjen på skatten er gode anledninger for ekstra påfyll av bufferen.
  • Selg det du ikke bruker - Har du klær, sko og andre ting du ikke bruker lenger? Du kan gi bufferkontoen en god dytt i riktig retning ved å selge støvsamlerne dine.
  • Lær deg å lage budsjett - Et budsjett er gull verdt for deg som ønsker å finne penger du kan bruke på buffersparing. Du kan lese mer her: De beste tipsene for et vellykket budsjett

Kredittkort som reserveløsning

Det kan ta tid å lage en buffer som er stor nok. Et kredittkort kan fungere som reservebuffer mens du arbeider med å fylle opp bufferkontoen. Kortet kan stå i beredskap i påvente av akutte pengebehov. Så lenge du ikke bruker kortet, behøver du ikke å betale rente. Og selv om du betaler med det, er det mulig å unngå renten.

Så å si samtlige kredittkort har rentefrie perioder som avløser hverandre. Betaler du tilbake den utestående saldoen fra en slik periode før den ender, legges det ikke rente på gjelden.

Skal du bruke kredittkort som en midlertidig buffer, bør du velge kort med lav rente og lang rentefrihet. I tillegg bør du ikke falle for fristelsen til å bruke kortet på andre ting enn økonomiske nødsituasjoner.

Les mer: Kredittkort med lav rente og lang rentefrihet.

Prioriter dette før en bufferkonto

Før du gyver løs på oppgaven med å lage en buffer, er det andre ting ved økonomien du bør prioritere. Dette gjelder deg som har forbrukslån og/eller kredittkortgjeld.

  • Bli kvitt dyr gjeld først - Forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld er dyrt. Renteutgiftene alene kan utgjøre mangfoldige tusen kroner. Bli kvitt slik gjeld så raskt som mulig ved å betale inn ekstra avdrag. Klarer du både å betale ned den dyre gjelden og spare til en buffer samtidig? Flott! Hvis ikke bør du konsentrere deg om gjelden først, deretter bufferen ifølge forbrukerøkonomene. Når du er godt i gang med å bygge opp en buffer, bør du også tenke på dette:
  • Kortsiktig sparing - Lag en sparekonto for fremtidige feriereiser og oppussing, for eksempel.
  • Langsiktig sparing - Alle bør spare til pensjon. Her kan du vurdere aksjefond, rentefond eller indeksfond for eksempel.
  • Ikke glem boliglånet - Å nedbetale boliglån er kanskje en av de beste sparemetodene. Ikke minst hvis du klarer å betale inn ekstra avdrag av og til.

Bufferkonto og sparekonto er ikke det samme

Forbrukerøkonomene råder deg til å skille bufferkontoen fra annen sparing. Å ha så mye penger som mulig på bufferen, er ikke målet. Bufferen skal gi deg økonomisk trygghet fremfor avkastning. Det skader så klart ikke med en god innskuddsrente på bufferkontoen. Noen banker tilbyr egne bufferkontoer med renter som er høyere enn på andre kontoer.

Her er noen eksempler:

Bank Kontonavn Rente*
Sparebank 1
Bufferkonto
2,25 %
BN Bank
Bufferkonto
3 %
Storebrand
Bufferkonto
3,25 %
Nordea
BufferSpar
3,75 %

* Tall fra 2024.

Høyrentekontoer kan være et alternativ så lenge det ikke er voldsomt store restriksjoner på uttak. (Høyrentekontoer har ofte en grense for hvor ofte du kan ta ut penger uten å betale gebyr.)

Hva er forskjellen på en buffer og sparekonto?

En sparekonto har vanligvis høyere rente enn bufferkontoene enkelte banker tilbyr. Men det er også vanlig med en grense for hvor mange gebyrfrie uttak du får per år fra sparekontoen.

Buffer på sparekonto eller fond?

Lurer du på om du skal bruke en sparekonto eller fond for å lage en buffer? I så fall er rådet fra ekspertene soleklart: Sett pengene på en konto.

Det er flere fordeler med dette:

  • pengene er alltid tilgjengelig
  • du unngår at saldoen påvirkes av børssvingninger
  • Bankenes sikringsfond beskytter bankinnskudd inntil 2 millioner kroner
Bengt Bergh bengt@kredittkort360.com

Bengt er en kreativ innholdsprodusent med en bachelor i økonomi. Etter å ha startet karrieren i banksektoren, fant han lidenskapen i å formidle fakta om kredittkort og personlig økonomi. Bengts hovedansvar er å innhente så mye data som mulig om kredittkortene vi presenterer.
Favorittkort: Bank Norwegian

publisert Jul 30, 2024

Anmeldt av Mette Jensen

Kilder