Egne penger gjør seg definitivt best på sparekonto. De fleste kredittkort har imidlertid gode fordelsprogrammer som en bruker kan tenke seg å utnytte på best mulig måte.
Noen ganger strekker heller ikke kredittkortets kredittramme til for et planlagt kjøp.
Det kan også være ønske om å unngå renter. Kredittkortet vil normalt ha en rentefri utsettelse ved varekjøp, men ikke ved kontantuttak i minibank. Dersom man skal på tur og regner med at man vil ha behov for å ta ut penger med kredittkortet, kan man altså sette inn penger i forkant.
Noen føler seg også ukomfortable med i det hele tatt å skylde penger, og skyter derfor jevnlig inn mer penger enn de bruker på kortet.
De fleste av disse grunnene holder ikke mål. I det følgende ser vi på den faktiske effekten ved å sette inn penger på kredittkortet.
Kredittkortet er ikke ment å være en sparekonto. Kredittkortutsteder tjener penger på at du bruker kreditten, og ikke dine egne penger. De vil derfor ikke kompensere med sparerente dersom du betaler inn ekstra på kredittkortet.
Noen selskaper nevner dette eksplisitt i sine vilkår, men det er uansett en ganske klar forutsetning.
En av de store styrkene ved å bruke kredittkortet til varekjøp er de gunstige reglene om forbrukervern ved kredittkjøp.
I henhold til finansavtalelovens paragraf 54b er det kredittgiveren som har ansvaret for at varen blir levert i godkjent stand.
Dersom leverandøren blir slått konkurs før man har kunnet levere varen eller det er svindel, vil det være kredittkortselskapet som har risikoen og ikke brukeren. Av den grunn anbefales det ofte å bruke kredittkortet til slike handler.
Har du imidlertid betalt inn på kredittkortet slik at du har en positiv saldo, betyr det at det ikke lenger er kreditt for denne delen. Det fritar kredittgiver for ansvar.
Har du eksempelvis skutt inn 20 000 kroner for å finansiere et kjøp på 50 000 mer kredittkortet, gjelder forbrukergarantien altså kun for de 30 000 som er brukt av den reelle kreditten på kortet.
Men merk at du også har visse rettigheter gjennom betalingsnettverkene til Visa og Mastercard. Gjelder ikke kredittkortselskapets ansvar i den aktuelle saken, kan du prøve en reklamasjon overfor disse.
Flere kredittkortselskap har stadfestet i vilkårene at deres kredittkort ikke er beregnet på innskudd, og at de forbeholder seg retten til å betale tilbake positiv saldo til kredittholder.
Det overskytende beløp blir da normalt tilbakeført den kontoen kunden betalte fra. Hvor lang tid det går, avhenger av selskapets rutiner. Overfører du og bruker det opp samme dag, vil det sannsynligvis gå greit.
Dersom brukeren gjentatte ganger betaler inn mer enn det som skal til for å nedbetale kreditten, kan kortet sies opp.
Dersom du ønsker å sette inn ekstra penger på MasterCard eller et annet kredittkort, bruker du enkelt de samme betalingsopplysninger som når du betaler ned på kortet. Det skal da godskrives din kredittkortkonto.
Det vil ikke være noen sperre for å betale inn ekstra, heller ikke hos banker som ikke godtar positiv saldo. De vil heller sende pengene tilbake når de har registrert hendelsen.
Normalt har det liten hensikt å sette inn penger på kredittkortet.
For varekjøp er det uansett rentefri utsettelse i 45 dager. Du handler og utnytter fordeler som bonuspoeng, rabatter og cashback, og betale ned kortet fullt ved forfall, med dine egne penger.
Det er ikke noen rentefri utsettelse for uttak i minibank, men da kan du betale det ned samme dag eller dagen etter.
Jan Yngve er en dyktig journalist som spesialiserer seg på personlig økonomi, spesielt kredittkortindustrien. Han har en mastergrad i økonomi og ledelse og har jobbet som journalist i flere år. På Kredittkort360.com er kredittkortfordeler hans spesialitet. I tillegg er han ansvarlig for alle guidene våre.
Favorittkort: TF Bank Mastercard