Ta frem kredittkortet ditt. Ser du en Visa-logo på kortet? Det betyr at det er selskapet Visa som sørger for at det trekkes penger fra kortet ditt slik at den du handler med får pengene sine. Det er ikke Visa som har gitt deg kredittkortet. Det kommer fra en bank eller et kredittkortselskap som har fått lov av Visa å tilby kort som bruker selskapets nettverk VisaNet.
Visa er, i likhet med Mastercard, en betalingsbehandler. Selskapet sørger for at alle involverte i en handel gjør det de skal, og får det de skal ha. Når du betaler for en vare eller tjeneste med kredittkortet ditt, er det flere aktører involvert:
I det du trykker «Betal» i en nettbutikk, for eksempel, starter Visas jobb. Dette er hva selskapet gjør:
Det meste av dette skjer så klart digitalt, og i løpet av millisekunder, på Visas eget nettverk, kjent som VisaNet.
La oss bruke Bank Norwegians kredittkort som et eksempel. For å få dette kortet, må du sende søknaden din til Bank Norwegian. Det er banken som avgjør om du skal få et kort eller ikke. Den bestemmer også hvor mye kreditt kortet ditt har, og hva renten på eventuell kredittkortgjeld skal være.
Banken avgjør også hvor lang rentefri periode du skal få. Oppå alt dette sørger den for å sende deg faktura én gang i måneden og passer på at du i det minste betaler minimumsbeløpet av det du skylder.
Visa har ingenting med disse avgjørelsene å gjøre. Enkelt forklart er Visas rolle å sørge for at Bank Norwegian-kortet ditt fungerer slik det skal. Bank Norwegian betaler en avgift til Visa for å kunne benytte VisaNet med kortene sine.
I 1958 etablerte amerikanske Bank of America (BoA) kredittkortprogrammet BankAmericard. Systemet gjorde det enklere for banker å godkjenne betalinger fra bankkunder til forhandlere. Systemet omfattet til å begynne med bare banker i California, men spredte seg snart til resten av USA. Veksten stoppet ikke der. I løpet av 1970-tallet tok banker i et voksende antall nasjoner i bruk BoAs system.
Til å begynne med var systemet tungvint sett med nåtidens øyne. Forhandlere og banker måtte ringe hverandre hver gang en kunde ønsket å handle på kreditt. Innføringen av elektroniske, og etter hvert digitale, transaksjoner har gjort jobben enklere og systemet mer effektivt. I dag overføres mange milliarder kroner med lysets hastighet hvert sekund på VisaNet.
Visa ble det nye navnet på det amerikanske (og, etter hvert, det internasjonale) banksamarbeidet i 1976. Selve navnet er en forkortelse for Visa International Service Association. På 2000-tallet samlet alle de ulike Visa-selskapene seg i ett selskap: Visa Inc. Målet var børsen. Selskapets børsnotering, den 18 mars i 2008, var frem til da verdens største. Selskapet ble verdsatt til om lag 178 milliarder norske kroner.
I dag antar man at det finnes mer enn 1,4 milliarder Visa-kort i omløp i verden og at det betales for varer og tjenester for mer enn 40 trillioner kroner med kortene årlig.
Visa er et innovativt selskap. Det jobber, blant annet, med å forenkle kortbrukernes hverdag. Det beste eksemplet på dette er trolig kontaktløse betalinger, kjent som tæpping. Kort fortalt innebærer dette at du i beste fall slipper å røre betalingsterminalen i butikken du handler. Det holder med å holde kortet nært terminalen.
Mobilbetalinger er en annen, kontaktløs betalingsform. Her kan du bruke Apple Pay, Samsung Pay eller Google Pay sine lommebøker for å betale med telefonen din. Klokkebetalinger er en annen variant som tilbys av, blant andre, Garmin Pay.
Ingen av disse løsningene hadde vært enkle å bruke hadde det ikke vært for at Visa spiller på lag med alle som ønsker å gjøre overføring av penger enklere, både for kunder og selgere. I Norge bruker banker som DNB, Nordea og Sbanken Visas teknologi for kontaktløse betalinger. Bank- eller kredittkortet ditt støtter tæpping hvis det har et trådløssymbol.
Det finnes både debetkort og kredittkort som er knyttet til Visa-nettverket. Det er noen vesentlige forskjeller mellom disse to typene av kort. Her er de viktigste:
Et Visa debetkort er knyttet til en bankkonto, og du må normalt ha dekning på konto for å kunne gjennomføre kjøp med kortet. Når du betaler med Visa debetkort, trekkes pengene fra din konto med en gang. Et Visa kredittkort er derimot knyttet til en kredittgrense som fungerer som et fleksibelt lån fra et kredittselskap. Du kan handle med kredittkortet opp til kredittgrensen du har, og det du har lånt må betales tilbake på et senere tidspunkt. Kort fortalt bruker du egne penger når du handler med Visa debetkort, mens bruk av Visa kredittkort i praksis er opptak av lån.
Mens et Visa kredittkort gir deg gjeld (også om du ikke har brukt av kreditten), unngår du dette ved bruk av Visa debetkort. Dette kan ha betydning dersom du skal søke om andre lån, som for eksempel boliglån.
Jevnt over kommer Visa kredittkort med flere fordeler sammenlignet med de fleste debetkort. Du kan ofte få med gode forsikringer, cashback, rabatter og andre fordeler når du betaler med Visa kredittkort.
Mens Visa kredittkort kommer med høye renter dersom du ikke betaler det du skylder i tide, unngår du dette med Visa debetkort, med mindre du har en ordning hvor du har anledning til å overtrekke kontoen.
Mange lurer på om de skal velge kort av typen Visa eller Mastercard. Det finnes mange gode kort av begge typer og det korte svaret er at det spiller liten rolle hva du velger. Både Visa og Mastercard er tilgjengelig på millioner av brukersteder over hele verden og funksjonene er de samme. Når du skal velge kredittkort bør du heller fokusere på hvilke fordeler og vilkår som følger med de ulike kortene.
Mange Visa kredittkort gir deg gratis reiseforsikring når du betaler minst 50% av reiseutgiftene med det aktuelle kredittkortet. Med reiseutgifter menes utlegg til transport (bil, buss, fly, båt, tog, leiebil etc) og utlegg til overnatting. Det er vanlig at reiseforsikring med kredittkort dekker følgende:
Merk imidlertid at hva som nøyaktig dekkes kan variere fra leverandør til leverandør. Sjekk derfor vilkårene som gjelder for ditt kredittkort.
Rentefri periode, som også kalles rentefri betalingsperiode, er et bestemt antall dager du ikke belastes rente for kjøpene du har foretatt med kredittkortet. Den rentefrie perioden er vanligvis 30 eller 60 dager. Noen kredittkort har lengre rentefri periode. Betaler du hele det utestående beløpet før den rentefrie perioden utløper, vil du ikke bli belastet renter eller gebyrer. Den rentefrie perioden gjelder kun for kjøp på internett eller via terminal. Kontantuttak og saldooverføringer kan bli belastet renter fra det øyeblikket de blir utført.
Av de store landsdekkende kredittkortene er det for øyeblikket Sbanken Visa kredittkort som har den laveste effektive renten på 20.69 %. Sbanken Visa kredittkort gir deg også reise- og avbestillingsforsikring, mobilbetaling og muligheten til å betale med Vipps.
Renten på kredittkort varierer mye, alt fra ca 17 % til over 50%. Det er mest vanlig at renten ligger mellom 20 % og 30 % og de fleste kredittkortene har en rente på ca 25-26 %.
Når du skal velge kredittkort, bør du velge et kort med så få gebyrer som mulig. Selv om et og annet gebyr ikke utgjør så mye penger, blir det mye penger over tid. Et kort som anbefales er Bank Norwegian Visa Visa. Dette kredittkortet er gebyrfritt og belastes heller ingen gebyrer for kontantuttak i Norge eller i utlandet. Med kortet følger også flere gode forsikringer, et omfattende fordelsprogram og inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.
Bruker du kredittkortene dine smart kan du spare tusenvis av kroner i året på å utnytte rabatter, cashback og bonuser som følger med kortene. Her er noen populære kredittkort som gir deg spesielt gode cashback-fordeler og som potensielt kan spare deg for tusenvis av kroner i året:
Jan Yngve er en dyktig journalist som spesialiserer seg på personlig økonomi, spesielt kredittkortindustrien. Han har en mastergrad i økonomi og ledelse og har jobbet som journalist i flere år. På Kredittkort360.com er kredittkortfordeler hans spesialitet. I tillegg er han ansvarlig for alle guidene våre.
Favorittkort: TF Bank Mastercard